Kantslått

03.07.2013 (Oppdatert: 04.03.2015) ,  Aage Krokstad | Nyhet

Kantslått er viktig for å redusere faren for spredning av ugras inn i kulturvekstene.

Blomstrende hundekjeksplanter er ofte å se lags veikantene i disse dager

Statens vegvesen sine driftskontrakter med entreprenørene regulerer hvor mange ganger og til hvilken tid veikantene skal slås. Veikanter og tilstøtende areal er en stor produsent av det vi i jordbruket ser på som ugras. Det er viktig at veikanter blir slått til rett tid og før frøsetting hos de dominerende artene.

Veikanter og annet restareal bør slås minst 2 ganger i vekstsesongen, gjerne flere. Det beste er at arealet blir slått før plantene blomstrer. Blir arealet slått når plantene blomstrer/har satt frø bidrar dette til frøspredning i forbindelse med slåttearbeidet.

Det finnes i dag flere typer maskinelt utstyr som egner seg godt til formålet. Her kan nevnes ryddesag, beitepussere, kantklippere og krattknusere.

Svartelistearter er fremmede arter (arter som ikke finnes naturlig i vår flora) som etablerer seg i vårt nærmiljø og som er med på å fortrenge stedegne arter. Mange av disse plantene har blitt innført til Norge som flotte prydplanter tiltenkt hager og parkanlegg. Når en mister kontrollen med disse sprer de seg utover i naturen og kommer etter hvert på avveie. De senere år har vi sett en stor utbredelse av uønskede planter langs veikantene. Tiriltunge og kløver er blitt erstattet med lupiner og bjørnekjeks flere steder.

Eksempel på svartelistearter som vi finner langs veikantene hos oss er; kjempebjørnekjeks, lupin, sibirbjørnekjeks, kjempespringfrø, kystbjørnekjeks, skogsskjegg, tromsøpalme, kjempeslirekne, rynkerose, spisslønn og platanlønn.

Har du noen av disse artene i ditt nærområde bør de vies ekstra oppmerksomhet med tanke på bekjempelse før de tar overhånd.

Lykke til med årets kantslått!